Gruppearbeid - fordeler og ulemper

Den første uka av praksisen har jeg vært involvert i gruppearbeid. Gruppearbeid er en læringsmetode som har fått mye positiv omtale de siste tiårene. Gruppearbeidet har en sentral plass i den sosialkonstuktivistiske tenkingen. Man legger særlig vekt på det sosiale samspillet som elevene får trening i. I den generelle delen av den norske læreplanen er en av kvalitetene som fremheves nettop samarbeid (det samarbeidende mennesket).

Etter en uke med praksis virker det som om gruppearbeid ikke fungerer for store deler av elevmassen. For noen fungerer det utmerket, de trives med arbeidsformen og evner å tilegne seg et faglig utbytte, samtidig som de får god trening i å arbeide selvstendig sammen med andre elever. Veldig mange får imidlertid verken et sosialt eller faglig utbytte. Jeg tror de hadde hatt et større faglig utbytte av tavleundervisning med prøve etterpå. Nå tror jeg heller ikke at tradisjonell tavleundervisning er en gunstig arbeidsform alene. Variasjon er et viktig poeng her.

Når det gjelder gruppearbeid, så krever det etter min oppfattning en tydelig lærer som legger tydelige rammer for arbeidet. Man burde kanske snakke mer om hvordan man jobber i grupper? Hva som er viktig å tenke på, konkret hvordan man kan jobbe osv. Fremgangsmåten er som følger: presenter tema, del inn i grupper, sett i gang. Elevene har gjerne vanskelig for å komme i gang, når de for eksempel vet at prosjektet ikke er ferdig før uken etter. (I mitt tilfelle varer gruppearbeidet 2 uker) Dermed går mye tid bort til tull og læreren har en tøff jobb i å sette elevene i gang. Hadde man hatt et kortere tidsaspekt, for eksempel 1-2 timer, ville elevene kanskje vært mer effektive.

Ansvar for egen læring har vært et mantra for norsk skole de siste årene. Etter mitt syn er de fleste ungdomskoleelever, 10ende-klassinger for mitt vedkomne, ikke modne nok til å bære det ansvaret.

Undervisningseksempler

Refleksjon

Alene i Tromsdalen