prosjektarbeid - fornuftig lengde?

Da er vi inne i siste uka av prosjektet vårt. Elevene har en uke igjen. I neste uke skal elevene selv stå for undervisningen, der alle skal gi en presentasjon av hva de har arbeidet med. Dette gleder jeg meg til!

Hva er en fornuftig lengde på et prosjektarbeid? Vi satt av 3 uker (2,75 timer pr uke) på forhånd. Stemningen nå er relativt blandet. De aller fleste jobber veldig bra nå og har tatt inn over seg at de nærmer seg slutten. Noen begynner å bli alvorlig lei, mens andre står løpet ut.

I KL06 står det at man i prosjektarbeid tar utgangspunkt i en problemstilling og gjennomfører et målrettet arbeid fra ide til ferdig produkt.

2 uker hadde antakelig vært nok for å oppnå målet i Kl06. En elev gav følgende kommentar: Om vi så hadde hatt 3 måneder på oss, så hadde vi stresset den siste uka. Det blir for mye tid "i mellom". Når ungdommmer har god tid på seg (evt. tror de har det), bruker de ikke tiden godt.

Vi har ikke lagt opp til noen belønning for de som eventuelt skulle bli tidlig ferdig. Hensikten er at elevene skal jobbe faglig hele perioden. Vi har ikke lyktes fullt ut til nå med å bruke prosjektarbeidet som en arena for faglig diskusjon. Men vi har denne uka på oss til å samtale med elevene. Elevene jobber på en måte som gjør det enkelt å spørre: Hvorfor tenker du sånn? Har du tenkt på dette...? Kan det være en ide å ta med dette....? osv.

Bakgrunnen for at vi bestemte oss for å jobbe tredelt (1 uke forelesning, 3 uker prosjekt, 1 uke fremføring (elevstyrt undervisning)), var å kunne repetere det faglig stoffet på flest mulig måter, uten at det skulle oppleves som repitisjon.

Vi får se hvordan den siste uka går...

Elevdagbok i prosjektarbeid

Som tidligere skrevet har vi gått igang med prosjektarbeid. Tidsrammen er på 3 uker + en uke til fremføring og oppsummering. Observasjon på forhånd overbeviste oss om at elevene trenger en tydelig struktur hvis de skal kunne arbeide godt og effektivt i grupper. Derfor laget vi en "elevdagbok" som elevene skulle bruke i prosessen. I grove trekk består den av rom for å utforme problemstillinger og ideer, arbeidsplan for de tre ukene (som elevene selv skal fylle ut), egenevalueringskjemaer (ukesvis) og plass for tilbakemld fra lærer. Dagboka skal fungere som en felles platform for dialogen mellom elev og lærer. Det skal være et normativt dokument som både lærer og elev forholder seg til.

Tanken er at læreren deler ut dagboka på begynnelsen av hver økt og tar den inn igjen på slutten. Eleven blir bedt om å fylle ut på de steder det er hensiktsmessig i løpet av økta, alt etter som hvor de er i prosessen. På denne måten håper vi å kunne følge elevene tett gjennom hele arbeidet. Det vil også skape oversikt for elevene. De vil ha et skriftlig dokument som allerede inneholder en grov hovedstruktur. Det vil være greit for elev og lærer å bli enig om hva som skal være neste punkt/mål i arbeidet.

Erfaringer etter en ukes arbeid med dagbok:
En del har problemer med å forstå begrepene i dagboka. Den burde vært mer selvforklarende. 10ende-klassinger vet ikke nødvendigvis hva en problemstilling er. Vi måtte bruke en del tid på å forklare dagboka. I tillegg ble den sett på som arbeid og ikke alle så poenget med å bruke den. Den fungerte godt som en felles plattform for dialog og tilbakemeldinger. Det var overraskende lett å få elevene i dialog om det faglige temaet de skulle jobbe med. De skrev foreløpige problemstillinger, som de så fikk skriftlig tilbakemelding på. I timen etterpå fikk elevene hjelp til å utforme tema og problemstilling videre. For veldig mange vil det si at de snevret inn omfanget. Hvis de før tenkte de ville jobbe med hele den kalde krigen, fant elev og lærer ut i fellesskap at det ville være smart og interessant å kunne gå mer i dybden på noen få temer/en periode av den kalde krigen.

Jeg er litt spent på hvordan neste uke skal gå. Jeg håper og tror at dagboka fortsatt skal kunne danne basis for dialog mellom lærer og elev.

Etter en uke praksis

Nå har jeg drevet selvstendig undervisning i en uke. På forhånd hadde jeg og min makker brukt en del tid på forberedelse av undervisning. Vi la opp til en såkalt INTRO-uke, der vi ønsket å gi elevene en grovt oversiktsbilde over den kalde krigen. undervisningen har bestått i tavleundervisning med små oppgaver (to og to, 2-3 min) og klassediskusjon.

Erfaringen jeg sitter igjen med er at undervisningen MÅ brytes oss hvis ikke elevene skal gå lei. Maks 10 minutter gikk det før elevene mistet interessen. Vi hadde laget noen oppgaver, men burde hatt flere. Vi brukte en nedtellingsmekanisme når vi gjorde oppgaver. Dette førte til at elevene jobbet veldig konkret med oppgaven som ble gitt.

I tillegg trenger de å bli minnet på at de skal prøves i stoffet og at de går i 10-ende klasse og får vitnemål. Vi hadde stort sett to bolker med undervisning (1 time und pr bolk) til rådighet pr klasse. Den første bolken gikk bra, mens elevene fort gikk lei i den andre bolken.

Første time neste uke skal elevene prøves i stoffet. Etter det går vi over i en prosjektperiode med gruppearbeid med valgfrie arbeidsformer.

Jeg har delt ut utskrift av powerpoint-presentasjonen som jeg brukte i forelesningen. Denne tenker jeg å bruke i løpet av de neste 3 ukene som en felles referanse.

Videre skal vi som sagt jobbe med gruppearbeid. Denne vil vi kombinere med enkelte forelesninger og små oppgaver. Dette velger vi på bakgrunn av observasjon vi gjorde før vi tok over undervisningen. Mye tid gikk bort i tull i løpet av de to ukene. Dette håper vi å unngå ved å variere undervisningen, samtidig som vi ikke gir elevene så god tid at de kan "slappe av to uker og jobbe en".

Gruppearbeid - bedre enn sitt rykte?

I forige refleksjon skrev jeg rimelig kritisk om gruppearbeid. Denne uka har vi brukt på fremføring av arbeidet. Elevene blir vurdert på fremføringen (teknisk og innhold). Jeg er nødt til å nyansere min holdning til gruppearbeid generellt etter å ha sett mange GODE fremlegg, med solid faglig innhold og gode prestasjoner. I forige innlegg skrev jeg at gruppearbeid som arbeidsform bare fungerer for fåtallet. Nå kan jeg si at gruppearbeid fungerer for de fleste.

Elevene har nå hatt 2 uker på seg. Noen jobber jevnt og trutt hele veien, mens andre, særlig gutter, må ha kniven på strupen. Mot slutten av perioden jobbet de aller fleste bra, selv de som ble annsett som "umulige".

Gruppefremlegg virker på meg som en god vurderingsform. Innholdet stod i fokus, men selvstendighet i forhold til manus tellte også med. Hadde man hatt en skriftlig/muntlig prøve ville man ikke fått den treningen i å stå forran mange mennesker som man får ved presentasjon. Den treningen tror jeg er veldig verdifull for ungdom.

I tillegg ble det lagt opp til at klassen skulle komme med spørsmål og kommentarer. Læreren hadde da mulighet tli å definere hva som var relevant og hva som ikke var det. Elevene fikk da trening i å holde seg til saken og opptre høflig i forhold til sak og person.

Jeg og min praksispartner har planlagt å kjøre et diferensiert undervisningsløp. Første uka skal vi bruke på INTRO. Den vil bestå av forelesninger med mål om å gi et oversiktsperspektiv. Vi vil bruke små oppgaver, med små grupper og kort tid, for å bryte opp undervisningen. Deretter vil vi gå i gang med et større gruppearbeid. Elevene vil kunne velge mellom 3 forskjellige arbeidsmåter med selvvalgt tema fra den kalde krigen. Vi har satt av 3 uker til gruppearbeidet, men med muligheter for å kjøre forelesninger innimellom som tar opp aktuelle temaer. Hvis mange mangler forståelse om et konkret emne, for eksempel den kalde krigen i Norge, kan vi kjøre forelesning på det. Vi vil samtidig bryte opp undervisningen. 3 uker med gruppearbeid er for mye.

Vi gleder oss til å komme i gang!